Med pakker og julegodt på befaring i nord
Posted by Kaare on 12 Dec 2021 in 2021, NyttHeidi Kleiven og Valentin Ciobanica besøkte landsbyene Holosnita og Curesnita nord-øst i Moldova etter at de to ambulansebilene var overlevert til nye eiere i Chisinau. Besøket kom i stand etter anmodning fra den moldovske ambassaden i Stockholm. Med seg hadde de 40 familiepakker og godteposer til 150 barn. Dermed var også årets julegaveprosjekt i havn.
Holosnita og Curesnita ligger så tett at de har felles skole, men hver sin barnehage. Landsbyene ligger nært Soroca, også kjent som "sigøynernes hovudstad" grunnet stor minoritet av romfolk.
Det var rektor ved skolen i Holosnita som skrev brev til ambassaden i Stockholm med anmodning om humanitær hjelp. Hjelp Moldova har god kontakt med ambassaden som formidlet ønsket videre til oss. I løpet av høsten besluttet styret i Hjelp Moldova å besøke Curesnita og Holosnita for å se om hjelp til dette området kan bli et mulig fremtidig prosjekt.
Gleden var stor da Heidi og Valentin kom på besøk i slutten av november. Heidi forteller:
Befaring i landsbyene Holosnita og Curesnita nær byen Soroca den 26. november 2021.
Det tok 2 1⁄2 time å kjøre fra Chisinau. Veiene nordover var flotte med for det meste 2-3 felts motorvei. Kun den siste halvtimen var på enkel veistandard hvor det siste stykket var grusvei av god kvalitet. Vi kjørte ambulansen med Valentin som sjåfør og tolk. Ambulansen var fullpakket av 40 familiepakker og 150 godteposer til barna.
Ordfører for begge landsbyene møtte oss ved barnehagen i Curesnita. Det var 10 barn og 3 ansatte. Ute var det lekeområde med lekeapparat. Bygningen var utvendig vel ivaretatt vedlikeholdsmessig. Innvendig bar bygningen preg av alderen. Den hadde i sin tid fungert som skole før barna ble flyttet til skolen i Holosnita. Vinterstid var det utfordrende med varme, og de oppholdt seg stort sett i ett rom som de klarte å holde varmt gjennom hele dagen. Barnehagebarna hadde hver sin pult, og det ble også gitt undervisning til barna. Vi så lite leker inne i bygningen. Det ble utlevert godtepose til hvert barn, og konfekteske til betjeningen.
Neste stopp var rådhuset. Nesten alle 40 familiene som skulle motta familiepakke var til stede i rådhussalen. Heidi takket for at organisasjonen fikk komme, og fortalte at vi ikke hadde vært i Holosnita/Curesnita distriktet tidligere. Det ble gitt litt informasjon om arbeidet vårt, og vi hadde med oss en gave til hver familie. Samtlige reiste seg og applauderte og det kom et rungende "multumesc", som betyr takk, før vi gikk ut og tok fatt på utlevering av familiepakker.
Ordfører og et kommunestyremedlem hjalp til med å organisere transport av eskene som veide 10-15 kg. Innholdet var alt fra sukker, mel, havregryn og makaroni til skinkebokser, shampo og vaskepulver. Kaffe, te og kjeks av forskjellig slag var også i esken.
Det ble tid til å kommunisere med ordføreren og en kommunestyrerepresentant. Vi snakket om utfordringer, og hva de så for seg av mulige løsninger for å gi områdets befolkning bedre levekår. Det ble vist et stort kunnskapsnivå om hver og en beboer i området.
Gjennomsnittsalderen var høy. Ungdommen reiste fra området. Det manglet arbeidsplasser. Befolkningen overlevde av naturalhusholdning. Noen dyrket grønnsaker i så stor skala at de kunne selge varer på markedet. De fleste levde fra hånd til munn. Samholdet virket sterkt, og det virket som viljen og evnen til å bistå naboer var stor. Husene var av enkel standard slik vi er vant til å se bygningsmassen på landsbygda. Det manglet vann og avløp. Flere brønner stod strategisk til i bygdene der beboerne kunne hente vann. Elven Dnestr renner gjennom området.
Videre besøk i barnehagen i Holosnita med 28 barn. Bygninger og inventar så nyere ut enn i Curesnita. Barna fikk servert lunch hver dag. Ute var det lekeapparat, men inne så vi ikke leker. Barna var delt inn i avdelinger.
Siste befaring var på skolen i Holosnita med 111 elever i alderen 7-16 fordelt på 9 klassetrinn. Skolen var fra 1905. Utvendig var vedlikeholdet bra. Innvendig bar det preg av at det meste var fra opprinnelsen. Kjøkkenet med spiseplass var ikke stort større enn 10-12 kvm. To oppvaskkummer, en 4-platers komfyr og meget begrenset med benkeplass var det som skulle til for å gi ca 50 barn måltider hver dag. Barna måtte spise i puljer da det ikke var plass til så mange av gangen. 1.-4. klasse fikk mat på skolen. De eldste klassene måtte ha med matpakke.
Sanitære forhold var slik det må bli uten innlagt vann og avløp. Eget avlukke for jenter, gutter for seg, og betjeningen hadde sitt hull i betongen. Det var imidlertid reint og fint, og også sanitæranlegget var vedlikeholdt med maling. Hele skolen bar preg av godt renhold. Vi fikk servert lunch sammen med ordfører, kommunestyrerepresentant, rektor og lærere. Praten gikk livlig, og fingerspråket ble flittig benyttet. Vi forstod hverandre.
Det var skolens rektor som hadde forfattet brevet som ble sendt til ambassaden. At brevet endte i vår befaring, var en stor overraskelse og glede. Heidi presenterte Hjelp Moldova, og at vi i denne omgang var på befaring for å danne oss et bilde av området, behovet, menneskene og forholdene. Videre ble det formidlet at våre prosjekt er basert på samarbeid, ærlighet og gjensidig respekt og at vi må stole på hverandre.
Vi lovet å ta våre erfaringer med tilbake til Norge for en gjennomgang, men at det pr i dag ikke kunne loves noe. Det var det forståelse for. Tilbakemeldingen var at de hadde håp og ønsker, men at de forstod om ikke vi hadde mulighet til å hjelpe. De takket for at vi tok oss bryet å komme til området. Det var første gang de hadde hatt besøk av noen fra utlandet, og bare det var stort i seg selv.
Konklusjonen etter befaringen er at området har et styrende organ som ikke setter seg selv først, men som ivaretar innbyggerne, barn og voksen på en bra måte. Penger som mottas fra myndighetene virker det som blir benyttet fornuftig til vedlikehold av offentlige bygninger. Kommunestyret med ordfører i spissen, virker oppriktig engasjert i kommunens innbyggere. De er bekymret for fremtiden, ønsker å oppnå en bedre levestandard for alle i kommunen, og signaliserte at kommunen er forberedt på å samarbeide, samt i stand til å bidra med arbeidsinnsats om dagens befaring skulle resultere i bistand fra Hjelp Moldova.
Med det faktum at området har goder som kan resultere i arbeidsplasser, så kan hjelp til selvhjelp være et mulig prosjekt. Kostnadene vil som i mange prosjekter, bli betydelige, og organisasjonen er avhengig av å få solide sponsorer med på laget. Hvilken betydning avstanden fra hovedstaden har å bety for et evt prosjekt er uvisst. For ambassadens del har beliggenheten utenfor hovedstaden stor verdi. Om denne verdien vil gjøre seg gjeldende i kroner og øre ved en evt søknad om økonomisk støtte, er også uviss. En ting som er viss, og som var en av hovedhensiktene med befaringen, var at personene som vi eventuelt skal samarbeide med må være villige til å bidra selv og ikke forventer en evig pengestrøm fra Norge.
Ordføreren virket som en person godt plantet på jorda. Han så ut som en staut arbeidskar, og møtte oss ikke i hvitsnipp og slips. Han fortalte selv om vedlikeholdsarbeider han hadde utført på skoler og barnehager grunnet manglende økonomi. Han jobbet med å lage lekeplass for barna da vi møtte han. Han var også påpasselig med at familiekartongene kom fram til de personene som virkelig trengte det. Han var en stillfarende kar som snakket varmt om sine innbyggere.
Kommunestyrerepresentanten var en svært kunnskapsrik person. Han kjente til hver stein i kommunen. Han var løsningsorientert, og hadde tanker om muligheter for å forbedre levekårene til innbyggerne. Muligheter, begrensninger, kostnader og ideer virket det som han hadde studert. En realistisk person med mye kunnskap.
Behovet for hjelp er så absolutt til stede. Våre hjerter har et brennende ønske om å hjelpe. Tiden vil vise om Hjelp Moldova har mulighet til å hjelpe Curesnita og Holosnita. Det er mye som må undersøkes før vi vet svaret på det.
2021 12 12
Tekst: Heidi Kleiven og Kåre Ness
Foto: Heidi Kleiven og Valentin Ciobanika
Les meir
