Logo

Reisebrev – skolebesøk høsten 2018

–Vi er veldig glade for at vi fikk være med på denne turen! Det har vært en fantastisk opplevelse med masse latter, fine bussturer, gode middager, tårer og sterke inntrykk.

Sånn oppsummerer elevene oppholdet sitt i Moldova i forrige uke.


Representanter fra fire videregående skoler i Hordaland besøkte Moldova 1.-5. oktober. Dette har vært tradisjon de siste årene, i forkant av skolenes årlige solidaritetsdag.

– Det er veldig kjekt å se hvilke prosjekter innsamlingsmidlene våre skal gå til, og det gir samtidig inspirasjon til å motivere andre elever til å delta på aksjonen, sier elevene.

Andys

Les om elevenes opplevelser og inntrykk her:

Tirsdag 2. oktober

Vi startet dagen i Barnehage nr. 135 for synshemmede barn. Denne institusjonen har Hjelp Moldova støttet en stund, og barnehagen har fått hjelpemidler som gjør at barna kan ha en normal oppvekst, og lære å lese, skrive og tegne som andre på deres alder. I tillegg hadde de et fellesskap hvor alle hadde synshemninger, og det var helt normalt. De som jobbet der var veldig dedikerte, og vi så at de virkelig brydde seg om ungene. For oss som bor i Norge tar vi slik hjelp som en selvfølge, men vi ser at dette er spesielt i Moldova.

Barnehage_041018

Etter barnehagen besøkte vi «Mor og barn»-sykehuset. Det var en stor kontrast fra norske sykehus; med bl.a. dårlig belysning og lite innbydende gulv og tapet enkelte steder. I tillegg var det store kontraster mellom oppussede og ikke-oppussede rom. De sistnevnte lignet et forlatt sykehus, og selv de oppussede rommene var i verre stand enn i Norge. Rommene hvor mødre og barn sov, var heldigvis fine, og veggmalerier var med på å gjøre sykehuset mer innbydende og fargerikt.

Det var veldig fint å se hvordan vi i Norge har hjulpet sykehuset med f.eks. møbler, selv om de begynner å bli ganske slitt. I tillegg var det fint å se hvor mye bedre doene og rommene til pasientene var. Det var morsomt at legen som viste oss rundt var Rosenborg fan, og hadde norske krus. Sykepleierne spesifiserte også at gardinene på kjøkkenet var fra Norge, i tillegg til at de sa at sykehuset hadde en norsk sjel. (Dette sykehuset har tidligere fått en del utrangert utstyr fra bl.a. Statoil med Harry Ertresvåg i spissen, red. anm.).

Omvisning_Mor-og-barn

På besøk til Pavel
Hos Stefirta_juli 2018_IMG_3322Besøket hos Pavel var den desidert sterkeste opplevelsen vår den dagen. Vi møtte både han og broren hans og fikk se leiligheten de bodde i. På utsiden virket blokken ganske falleferdig og forlatt, og også trappeoppgangen var veldig nedslitt. Leiligheten derimot, virket fullstendig nyoppusset. Det å møte Pavel gjorde et stort inntrykk. Han er multihandikappet, han klarer ikke å snakke eller kommunisere, og de motoriske ferdighetene er ikke på plass. Han får kun flytende mat, ingen fast føde. Det alene var vanskelig å se. Men broren har virkelig tilrettelagt for Pavel slik at han kan få et godt liv. Tanken på hva broren i realiteten har ofret for Pavel, er rørende. Han er i tredve-årene og er kanskje på et punkt i livet hvor han er klar til å skaffe seg en kone og «settle» ned, men slik situasjonen er med Pavel, er ikke dette mulig. Pavel trenger hjelp døgnet rundt, og staten har ikke kapasitet til å kunne tilby hjemmesykepleie. Derfor har de kuttet halvparten av Pavels pensjon slik at broren får det som lønn for å ta seg av all pleie. Dette er uforståelig og direkte urettferdig.

Irja og Vanja, Langhaugen vgs. (som ankom dagen før de andre)

Onsdag 3. oktober – nå er alle fire skolene på plass

Etter ein lang reisedag i går, starta dagen i dag med ein litt annleis frukost enn det vi er vane med heime i Noreg (nokon som har prøvd varm mjølk på frukostblandinga si?). Deretter blei vi køyrde av vår råkule sjåfør, Boris, til dagens første besøk. Besøket gjekk til Hjelp Moldova sitt Low Vision Centre i Chisinau. Dette starta opp i 2009 og har vore hovudinnsatsområdet til organisasjonen.

Vladimir_20180906_TC_thumb

Vladimir

Synssenteret er sjølve kjernen i organisasjonen, og her blir det føretatt undersøkingar og behandlingar med intensjonen at personar med ei synshemming skal bli meir inkluderte i samfunnet. Her introduserte Hans Bjørn oss for Tatiana og resten av personalet. Desse gjer ein stor jobb på senteret. Vi blei også introdusert for Vladimir og Evelina, som begge har vore pasientar der sidan dei var små. Dei fortalde oss deira sterke historier og tilknytinga dei hadde til både senteret, Hans Bjørn og Tatiana.

Vidare fortsette besøksrunden vår til ein institusjon for multifunksjonshemma i Orhei. Her fekk vi gå rundt og helse på gutane/mennene som budde der. Vi gav frå oss ein del klede, leikar og anna underhaldning, og mange av oss kjøpte også nokre handlaga suvenirar frå butikken deira. Dette var utan tvil eit tøft, men likevel utruleg fint besøk, som sette i sving nokre sterke kjensler i fleire av oss.

Eit besøk som fleire av oss hadde gleda seg til, var då vi skulle til filmstjerna Daniel (frå dokumentarfilmen Mirakelet i Moldova). Makan til gjestfrie folk skal ein leite lenge etter! Her blei vi tatt godt imot av både Daniel, søstera Anna og mora deira. Også her hadde vi med litt småting som såg ut til å falle i smak. Noko som imponerte oss alle var evna Daniel hadde til å lese og lære ved hjelp av lese-TV-en han har fått gjennom Hjelp Moldova.

Dagen blei avslutta på restauranten Eli Pili, der fleire briljerte med sine karaoke-ferdigheiter som omfamna alt frå ABBA-klassikarar til russisk rap.

Åshild, Martine og Stine, Fusa vgs

Torsdag 4. oktober

Vi begynte dagen med å reise til en barnehage for multifunksjonshemmede. Der var det 25 barn, sju av dem bodde der fast. Barnehagen har fått mye støtte av Hjelp Moldova til oppussing og modernisering. Da vi kom fikk vi en sang- og danseoppvisning fra noen av barna. Deretter fikk vi en omvisning der vi var innom alle de seks avdelingene i barnehagen. Etterpå delte vi ut leker og lekte med barna som var der. Barna og personalet var takknemlig for at vi kom, og satte pris på lekene og klærne vi hadde med.

Etter besøket i barnehagen besøkte vi blindeskolen i Chișinău (81 elever). Der fikk vi en omvisning av rektoren ved skolen. Vi var innom de fleste klassene fra 1.–12. klassetrinn. Vi fikk sett hvordan skolen la til rette for at barna skulle kunne prestere best mulig på skolen. Etter omvisningen ble det servert kaffe og kaker, mens vi fikk underholdning av en blind elev. Hun spilte piano og sang for oss.

Sang og dans_041018

Vi inviterte med oss noen av elevene på vår egen alder til å spise lunsj med oss på Andy’s, og det var veldig kjekt.

Lunsj på Andys

Etter lunsj dro vi til et sykehus for mor og barn. Der fikk vi en omvisning og delte ut klær til de som var der. Vi fikk blant annet se hva Hjelp Moldova hadde fikset på og bidratt med. Sykehuset var stort og hadde opptil 1000 sengeplasser. En del av rommene var blitt renoverte, men mange av rommene kunne trengt litt oppgradering, for malingen og tapeten flasset av og flisene var løse på både vegger og gulv.

Vi tror dette blir skolenes innsatsområde kommende år.

Aleksander og Kristianne, Os gymnas

Fredag 5. oktober

Vi startet dagen med en liten busstur til Rusca, hvor vi skulle besøke et kvinnefengsel. I Moldova er det slik at kvinner kan ha barna sine med seg i fengselet, til barnet er tre år gammelt. Så vi var litt spent på hvordan forholdene var, ettersom det skulle bo både kvinner og barn der.

Vi ble møtt av en hyggelig dame som var aktivitetsleder, hun viste oss rundt i fengselet, og vi fikk se systuer, soverom, kantine, uteplassen og religiøse rom. Det var et hjemmekoselig og reint fengsel, med mange fasiliteter. Vi ble positivt overrasket, siden Moldova er et veldig fattig land. Det var kjekt å se hva Hjelp Moldova og organisasjonen Norlam har bidratt med. Dette gjør det enda kjekkere å delta på aksjonen.

Rusca_web

Vi dro videre til Basarabeasca, på grensen til Ukraina, langt ut på landet for å si hei til Damian (pasient på senteret) og familien hans. De bodde i en av mange leilighetskompleks, i en veldig liten leilighet. Både Damian og moren er ekstremt svaksynt, og faren er blind. Lillesøsteren er den eneste av dem som ser normalt, hun fungerer som familiens øyne. Vi hadde med masse leker og utstyr, noe som kom godt med siden Damian hadde bursdag og ble 11 år den dagen.

Damian_Lese-tv

De bodde i et veldig fattig strøk, noe plassen var svært preget av. For oss var det ekstremt dårlige forhold. Hjelp Moldova har vært med å pusse opp leiligheten deres, bl.a. med å lage et lite kjøkken og et lite bad. De andre leilighetene der hadde felles stå-toalett ute på gangen.

Familien var veldig hyggelig og takknemlig. Da foreldrene ikke kan jobbe siden de er blind, lever de på en trygd som tilsvarer ca. 2500 lei hver måned (tilsvarer ca. 1250 kroner). Leiligheten kostet 1000 lei å holde når det var fint vær, men opp mot 2000 lei når det var kaldt ute, bare for litt varme. Vintrene i Moldova kan være veldig kalde, så da kan dere tenke dere hva de har igjen å rutte med. For å klare dette hadde de lånt 5000 lei.

Fasade_1_web

Takk for oss!
Vi er veldig glade for at vi fikk være med på denne turen, det har vært en fantastisk opplevelse med masse latter, fine bussturer, gode middager, tårer og sterke inntrykk.

Vi fra Os videregående vil si takk til alle som bidrar til aksjonen. Vi håper flere vil engasjere seg i arbeidet til Hans Bjørn og Hjelp Moldova, de gjør en utrolig jobb her nede som ikke kan beskrives med ord.

Takk for arbeidet dere gjør, vi gleder oss til å hjelpe dere videre!

Elida Sofie, Joacim og Andrea, Os vgs
(Chisinau 05.10.18)

Gjengen samlet
Hele gjengen samlet: Elever, lærere og personalet på synssenteret.