Logo

Skolenes Moldovatur 2019

De siste årene har representanter fra de fire videregående skolene Os gymnas, Fusa, Os og Langhaugen vgs besøkt Moldova før høstferien. Så forrige tirsdag reiste vi fra Bergen, og etter tre flyturer var vi i hovedstaden Chisinau.

Her er litt av det vi opplevde:

Dag 1  

Etter frokost besøkte vi en barnehage for multifunksjonshemmede (Barnehage nr. 74). Her var det ca. 40 barn fordelt på 5 avdelinger. I denne barnehagen har Hjelp Moldova bidratt til oppussing av bad, og skolene våre har tidligere samlet inn penger og bygget et aktivitets-/musikkrom. Vi syntes det var fint å se fremgang fra i fjor og det ga en god følelse å vite at vi har vært med å bygge opp denne barnehagen til det bedre. Den norske innsatsen har medført at også de ansatte har tatt initiativ til både fliser, tapetsering og maling.

Vi besøkte alle avdelingene, og de tok godt imot oss. Vi delte ut leker og diverse klær til de som hadde behov for det, alt fra snille givere i Norge. Såpebobler var svært populært. Det var utrolig kjekt å møte og leke med barna. Alt i alt en veldig fin opplevelse.

Barnehage_2

Det vi la merke til var at uteområdene ikke var noe særlig. Gjerdene var ikke hele, så det hendte at noen av barna stakk av. I tillegg var lekeapparatene gamle og få. Et resultat av dette var da at barna holdt seg mest inne. DETTE VIL VI GJØRE NOE MED!!! Ansatte nevnte også at en printer hadde vært fint for å skrive ut ulike bilder til fargelegging.

Low Vision-senteret for synshemmede

Synssenteret_021019_2_hbbDet neste vi gjorde var å besøke synssenteret, som er kjernen i “Hjelp Moldova”. Her fortalte Tatiana Ghidirimschi – kollega av Hans Bjørn Bakketeig, mye om hvordan organisasjonen startet og hvor mye det har hjulpet landet. Det er utrolig å høre hvor viktig og nærmest revolusjonerende Norge og Hans Bjørn har vært for det synshemmede miljøet i Moldova.

Vi fikk også møte pasientene Olga, Vladimir og Evelina. De fortalte sine historier om å være synshemmet i Moldova og hvordan synssenteret har hjulpet dem. Det var utrolig lærerikt og spennende. Alle tre har vært pasienter ved synssenteret siden de var barn. Evelina har bare 4 % syn, noe vi selv fikk oppleve med briller (se bilde til høyre). Det var spesielt – du kan orientere deg noenlunde, men det var umulig å se detaljer.

Evelina, Olga og Vladimir gjorde sterkt inntrykk, og man skjønner at alt handler om innstillingen til de hindrene man møter på i livet. Alle tre har eller er i utdanning. Evelina er 26 år gammel og har to bachelor-grader, hun er også utrolig god i sport. Nå i oktober reiser hun sammen med Vladimir til Dubai for å delta i verdensmesterskap for funksjonshemmede. Begge to satser på Paralympics i Tokyo i 2021. Evelina løper og Vladimir kaster spyd, kule og drev med håndbak.


Skoletur_okt19
Her er vi (Gudbjørg O. Hjartardottir, Thomas Halhjem, Johan Henrik Lassen, Maria Abusdal Tveit, Camilla Skrede Johannessen, Jonas Hodneland Sundfjord, Kristoffer Grimstad, Helene Dale, Martine Særvold Pedersen, Ida Aarestrup Haugland, Tuva Hitland Flage, Mathilde Oen, Rineta Pakalniskyt og Camilla Søfteland) sammen med Evelina, Olga og Vladimir og de ansatte på synssenteret, Tatiana G., Tatiana C., Hans Bjørn og Luda.

På senteret undersøker de også folk med diabetes, og hadde faktisk en diabetespasient da vi var der. I Moldova får de ikke tilstrekkelig behandling for sykdommen, noe som til slutt gjør at man blir blind. Siden Low Vision-senteret åpnet i 2009 har de hjulpet over 10 000 personer med ulike synshemminger, der 1/3 er barn. Hjelper man ett menneske, har det en positiv ringvirkning på ca. ti andre (familie, skole, venner mfl.), fortalte Hans Bjørn.

«Mor og barn-sykehuset»

Så gikk turen gikk videre til et sykehus for mor og barn. Her har organisasjonen pusset opp flere toalett og bad sammen med bl.a. Statoil. I fjor ønsket elevene som besøkte Moldova å pusse opp et behandlingsrom hvor de drev med tarmskylling. Dette startet de med en gang, og rommet ble åpnet i januar 2019. Det er flott å se at pengene vi samler inn går til å forbedre hverdagen til både pasienter og leger ved denne viktige institusjonen. Vi fikk også en omvisning i andre deler av sykehuset og det er dessverre slik at det er hele avdelinger som kunne trengt samme behandling. Det er altså fortsatt mye arbeid som må gjøres der, men det er fint å se at organisasjoner som “Hjelp Moldova” gjør dette viktige arbeidet.

WC-i-M_JHL    Oppussingsbehov_2

Vi fikk hilse på flere pasienter, bl.a. mange barn med ulike problemer og utfordringer. Noen av dem var ganske skeptiske til oss, men satte veldig pris på det vi hadde med (ullklær og leker som vi hadde med fra Norge). Dette sykehuset hadde i våre øyne dårlige forhold som gjorde sterke inntrykk.

Dag 2 – Institusjon for multifunksjonshemmede

Tidlig torsdag morgen dro vi ut av Chisinau til byen Orhei hvor vi besøkte en institusjon for multifunksjonshemmede gutter/menn i alderen 8 år til 41 år. Flere var foreldreløse, mens andre hadde foreldre som ikke ville ta seg av dem eller hadde ikke råd. Uteområdet var ganske stort, men veldig grått og trist med falmede lekeutstyr og høyt betonggjerde. Flere av oss fikk et dårlig førsteinntrykk, ettersom institusjonen minnet om et fengsel. Dette inntrykket snudde fort etter at vi satte foten innendørs. Selve bygget så ikke så veldig bra ut fra utsiden, men inne luktet det reint og veggene var preget av malerier fra beboerne. De hadde også et samlingsrom/kinosal og et «butikk» der de selger tingene de lager – malerier, vesker, smykker, øredobber og annet. Der fikk vi innblikk i hvor flinke, kreative og ikke minst selvstendig mange av disse beboerne er og hvor mye glede vårt kjøp av deres håndlagde gjenstander bringer dem.

Dette var noe av det tøffeste vi så her nede. Tanken på at nesten ingen av disse har en fremtid, er veldig trist. Guttene var veldig glade for å få besøk, og mange av dem ble kjempeglad hvis vi for eksempel strøk dem over kinnet, holdt dem i hånda eller pratet til dem. Det var spesielt å se hvordan mangel på nærhet og kjærlighet fra familie kan påvirke et menneske. Mange av dem sitter i en rullestol hele dagen inne på små rom i lag med andre, det fører til at leddene blir stive og sosialbehovet svekkes. De sa at rullestoler var noe de trengte flere av siden forbruket er så stort.

Denne institusjonen har et tydelig behov for penger og personellressurser. Det var likevel utrolig inspirerende å se hvor flinke og dedikerte pleierne var i arbeidet med å gjøre hverdagen til disse guttene best mulig. Vi dro derfra med et ønske om å hjelpe.

Videre dro vi for å besøke to familier:

Familiebesøk 1
Den første familien bodde i et fattig strøk utenfor Orhei i en liten leilighet. Totalt består familien av 14 stykker hvorav 12 enten er blind eller har store synsproblemer, men alle bodde ikke i denne leiligheten. Dette var utrolig hyggelige folk som var veldig takknemlige for klær og gaver vi hadde med. Noen av naboene ble sjalu for at denne familien fikk materiell støtte og ikke de. Grunnen til at denne familien blir støttet er fordi de alle i familien er pasienter på synssenteret og synsproblemene deres skaper utfordringer i hverdagen. Alle disse menneskene har stort behov for økonomisk hjelp, men vi kan dessverre ikke hjelpe alle, uansett hvor mye vi ønsker.

Vi fikk med dette besøket et innblikk i hverdagen til den fattige befolkning i Moldova.

Familiebesøk 2
Vi fikk også besøke Daniel – stjernen fra filmen “Mirakelet i Moldova” – og hans familie. Daniel er 11 år, han har bare 3 % syn og har derfor fått mye hjelp av “Hjelp Moldova” og synssenteret. Dette har i stor grad påvirket livet hans. Han fortalte oss om hverdagen sin og verktøyene han bruker for å fungere “normalt”.

Daniel har opplevd både mobbing og fysisk vold på tidligere skoler, men er nå glad og fornøyd på blindeskolen i Chisinau. Hjelp Moldova betaler reisen frem og tilbake fra skolen. Daniel er en utrolig smart og selvstendig ung gutt som vet hva han vil, og jobber hardt mot det. Han har fått lese-tv både på skolen og hjemme, og har lært seg engelsk fra elektroniske enheter, spesielt Nintendo, som tidligere elever har tatt med til ham fra Norge. Positiviteten og energien hans ga oss håp og et annet syn på verden vi lever i. Han lærte oss hvor viktig det er å sette pris på det man har og bruke mulighetene man får så godt som mulig.

Hjemmebesøk_L

Dag 3 startet med å besøke en barnehage for synshemmede – den eneste for synshemmede i hele Moldova. Den er 40 år gammel og huser 80 barn. Vi fikk en varm velkomst og barna hadde forberedt et show uten like. Fremføringene vekslet mellom rumensk og russisk, ettersom barnehagen er delt i to utfra hva barna snakker.

Barnehage_oppvisning_Ala

Det var et utrolig koselig besøk og det var fint å se en institusjon som hadde så stort fokus på å ivareta synshemmede. De ansatte virket dyktige og hadde mye kunnskap om barn og syn. Også her fikk vi se hvor mye synssenteret har hjulpet disse barna.

Dette samme gjaldt vår neste destinasjon som var en skole for synshemmede. Her går det 79 elever fra første til ellevte klasse. Også de hadde også en kulturell sang- og danseforestilling. Klasserommene hadde en del utstyr, men manglet fortsatt en del for å dekke alle behovene til barna.

Vi inviterte noen av elevene med oss på lunsj. Selv om de ikke kunne så godt engelsk, klarte vi å holde samtalen i gang og brukte google translate om nødvendig. De var kjempehyggelige og hadde en del å fortelle oss om hvordan det var å bo i Moldova.

Klar-for-lunsj_JHL

Etter lunsjen måtte vi starte hjemreisen. Denne turen til Moldova har gitt oss stor motivasjon og vilje til å spre budskapet til våre medelever for å sikre en god innsamlingsaksjon også i år.

Hva vi ønsker at pengene skal brukes på
1. Gjerde og uteområde i barnehage nr. 74 for multifunksjonshemmede (en printer også)
2. Pusse opp et operasjonsrom på «mor og barn-sykehuset»
3. Flere rullestoler til gutte-institusjonen

Nå er det veldig mye å “fordøye” etter turen, men det er veldig godt å se at Hjelp Moldova har hatt en så stor positiv utvikling der. Det inspirerer oss veldig til videre innsats!

Foto: Moldovagruppe 2019

Basert på rapporter fra Langhaugen vgs og Os vgs

Ingunn E. Bakketeig