Logo

Dag 3 – Ulike skjebner

På programmet i dag stod besøk på “Mor og barn-sykehuset”, besøk til familien Stefirta – en familie med en multihandikappet gutt som organisasjonen støtter med bl.a. trening,  besøk på en skole der de har engelskkurs for fattige barn fra spesielt store familier, og besøk på universitetet og studenthjemmet.

Mor og barn-sykehuset

Det første vi gjorde i dag var å ta bussen direkte til Mor og barn-sykehuset. Vi fikk se inn på de forskjellige avdelingene, hvor de hadde pusset opp, og hva ”Hjelp Moldova” har hjulpet dem med. Dette sykehuset kalles også blant oss norske for ”Statoil-sykehuset”, fordi de har gitt penger til 12 vaskemaskiner, 12 varmtvannstanker og et stort antall sengetøy, noe som letter hverdagen betraktelig. I tillegg er sju av badene pusset opp.

  
Vaskerom og bad.

Her blir barn med større problemer og komplikasjoner tatt inn for operasjon og behandling. Når vi gikk i gangene kunne vi høre barnegråt, lukte en sterk blanding av klor og urin og se hvor primitivt (og oppfinnsomt!) utstyret og løsningene der er i forhold til norske standarder.

   
Ett av rommene og kjøkkenet.

Gangene der er mørke, fordi de sparer strøm i de kommunale bygningene. I mørket sitter triste og håpløse ansikter og venter på hjelp. På rommene er møblene utslitt, og det er vanligvis ikke mindre enn 6 personer inne på et rom om gangen. Overalt er det potteplanter, og bilder av jomfru Maria og andre helgener, som om at disse bildene skal kunne gi dem tro på at dette er redningen.

Etter omvisningen fikk vi komme inn på et møterom til måltid. Der fikk vi etter hvert møte en dame som strålte av autoritet og takknemlighet, men som samtidig var ydmyk på en imponerende måte! Hun takket oss for alt arbeidet som er blitt gjort for sykehuset, ikke bare på vegne av seg selv og sine kollegaer, men også på vegne på sine pasienter. Det at hun tok seg tid til oss var veldig spesielt, ettersom hun kom rett fra operasjon, og har en generelt veldig hektisk hverdag på sykehuset.

  

Skolebesøk

Her ble vi tatt i mot av en veldig engasjert dame som organiserer engelskopplæring for fattige barn på kveldstid, utenom skoletiden. Vi fikk se litt av hva barna har lært, og en presentasjon av hvordan det hele fungerer. Det var tydelig at de hadde gledet seg til at vi skulle komme! Foreldrene var også til stede, og hadde laget mat, kaker og satt fram det de hadde å by på. Her fikk vi også smake litt på Moldovsk tradisjon!

  

Besøk på et universitet

Da vi kom til universitetet fikk vi en utrolig varm velkomst med musikk, dansing, brød og vin. Danserne var kledd i nasjonaldrakter. På universitetet er det 6000 studenter, og vi fikk en kort innføring i hva som studeres der, og hvilke studenter som er der. Vi møtte alle engelsklærerne og vi fikk en omvisning på ”den norske seksjonen” samt en kort innføring i hva organisasjonen har gjort for skolen.

  

Studenthjemmet

Da vi kom til studenthjemmet hadde studentene allerede ventet på oss i mange timer, og vi fikk en stor velkomst! Det stod studenter overalt omtrent stablet oppå hverandre i entreen da vi kom. Vi fikk se hvordan de bor, blant annet sanitærforhold, matlaging og romfordeling. Det var tøft å se hvordan ungdommer på vår egen alder lever mens de studerer.

  

  

  


Dusjene var et sørgelig syn – og lukten fæl!

Familien Stefirta

I dag besøkte vi også en liten fattig familie som bor i en av de mange høyblokkene her i Moldova. De hadde veldig lite penger til disposisjon, men likevel tok moren seg av sin multihandikappede sønn på 22 år. For henne er det uaktuelt å sende gutten sin av gårde på en institusjon, og på grunn av sønnen kan hun selv ikke være i jobb. Til tross for deres tilstand var både sønnen og leiligheten veldig fin og ren. Leiligheten var såpass liten at vi måtte dele oss i to puljer for å komme opp å besøke dem. Det var rørende å se hvor stor kjærlighet og omsorg hun viser til sønnen sin!

  

Tekst: Kristine Krokli og John-Arne Rød

Foto: Hanna Bakketeig