Organisasjonen har benyttet deler av inntektene ved årets julelotteri, til å glede 6 trengende familier med en julehilsen fra Norge. Våre 2 hjelpere, Lilia og Olesea, har hjulpet oss med å overlevere julegavene. Det er blitt handlet inn tørrmat, brød, frukt, grønnsaker, hygieneartikler, vaskemidler og litt godsaker til jul. De har så kjørt rundt i distriktet og levert varene på døren.

Familien Veste bor i landsbyen Rusestii Noi som ligger 2-3 mil utenfor hovedstaden Chisinau. Familien består av mor og far i 30-årene, og 5 barn i alderen 2, 4, 6, 8 og 12 år.

Far, Ion, jobber i landsbyen, og er blant de lavtlønnede arbeiderne. Mor, Zinaida, har fått en kreftdiagnose, og er ikke i stand til å arbeide. Hun må likevel ta seg av de 5 barna når far er på jobb.

Da våre hjelpere var innom familien med vår julehilsen, var Zinaida på sykehus for kreftbehandling. Ion benyttet ferien for å være hjemme med barna. De ble svært overrasket og glad for hjelpen fra Norge. I etterkant har vi fått denne SMS fra familien:

2022 går mot slutten, og vi ser tilbake på et år der vi har fått besøkt Moldova igjen etter en lang periode med korona-restriksjoner. Vi har fått besøkt gamle venner, og vi har møtt nye venner. Vennskap basert på samarbeid og felles mål om å bedre levekårene i landet. Vennskap basert på glede og håp om fremtiden. Vennskap som varer evig.

Creciun fericit si La multi ani

Vi har fått delt ut gevinster i årets julelotteri til glade vinnere.

Takk til alle som kjøpte lodd
Takk til loddselgere
Takk til de som ga gevinster
Tusen takk!

På Radøy bor Inger Sæbø, og hun vant 2 sekker med bjørkeved. Oddmund fra Hjelp Moldova kom på døren med bjørkeveden, og overrasket Inger midt i lefsebakingen til jul.

Inger kjenner godt til organisasjonen vår. Hun har i mange år vært kollega med ildsjeler i Hjelp Moldova.

Beate Mørner fra Kløvheim ble den heldige vinneren av fruktkurv gitt av Rema 1000 Lindås.

Hun synes det er kjekt å bli trukket ut som en av vinnerne, men presiserer at hun synes det viktigste er å kjøpe lodd for å bidra til å hjelpe de som ikke har det så godt som oss. Spesielt hyggelig synes Beate det er å kunne hjelpe nå som julen nærmer seg.

I Knarvik bor den heldige vinneren av røykelaks fra Fossen. Han heter Johan, og sov søtt i barnevognen da vi kom for å overlevere gevinsten.

Lille Johan er for liten til å spise laks på skivene, men mammaen til Johan synes det var veldig stas å få levert julens laksesnadder på døren. Hun takket varmt på vegne av gullgutten, som tydelig er den i familien med størst vinnerlykke.

Salg av lodd i årets julelotteri er avsluttet, og vi har foretatt trekningen. Under finner du liste over gevinstene og hvem som ble trukket ut som vinnere.

Totalt fikk vi inn kr 34 550,-. Hver krone vil benyttes til å hjelpe vanskeligstilte familier i Moldova.

Tusen takk for hjelpen!

Hjelp Moldova har inngår samarbeids- og vennskapsavtale med Holosnita kommune.

I løpet av det siste året har organisasjonen hatt jevnlig kontakt med kommunen nord i Moldova. Vi har fått kommet tett på personer som styrer kommunen. I tillegg har vi lært en rekke av kommunens innbyggere å kjenne.

Hjelp Moldova inviterte 2 representanter fra Holosnita kommune til Norge i begynnelsen av november. Formålet var å belyse løsninger innen vann og avløp. Mye informasjon og praktiske løsninger ga ideer og kunnskap som blir nyttig i den videre planleggingen for å få rent vann og avløpsordninger til innbyggerne i Holosnita.

Det 5 dager lange oppholdet resulterte også i en samarbeids- og vennskapsavtale mellom organisasjonen og kommunen. Formålet med avtalen er å øke kunnskapen mellom oss. Vi har mye å lære om og av hverandre. Sammen vil vi stå sterkere i arbeidet med å hjelpe vanskeligstilte.

Vi inviterte representanter fra Moldova til Norge for å gi de en bred innføring i forskjellige vann- og avløpssystemer. Hjelp fra Alver kommune og tolk Daniela Nedzelschi var helt avgjørende for at dette skulle bli et vellykket besøk. Etter 4 dager med fullpakket program kan vi si oss svært fornøyd med resultatet.

Frank Herland, Rune Seim og Knut Espetvedt fra Alver kommune viste gjestene hvordan de arbeider for å gi innbyggerne rent vann. De demonstrerte renseprosesser og prøvetaking av vann. Det ble informert om viktigheten av å ha rent vann uten virus/bakterier og med rett PH-verdi. Kontrollsystemer som fanger opp eventuelle avvik i vannkvalitet, og hvordan avvik løses. Overvåking av ledningsnett, og alarmsystemer. Innovative løsninger som ga ideer og viktig informasjon som kan benyttes for å oppnå målsettingen med å tilby rent vann til Holosnitas innbyggere.

Vi ble tatt med på befaringer på diverse anlegg i Alver. Blant annet Storavatn vannverk, pumpestasjoner og høydebasseng i Knarvik og på Eknes. På Seim ble det befaring av pumpestasjon og renseanlegg for kloakk.

Gjestene er imponert over hvordan vann- og avløpssystem fungerer i Alver. I Holosnita har de hverken kommunalt vann eller avløp. Det er et stort ønske om å kunne tilby innbyggerne i Holosnita rent vann i springen, og få på plass et avløpssystem Med erfaringer, ideer og inntrykk fra dagene i Norge, reiser de tilbake til Moldova med et stort håp om at også innbyggerne i Holosnita en dag skal kunne få rent og trygt vann i springen.

Hjelp Moldova har invitert, og får i disse dager besøk fra Moldova. Det er ordfører Radion Padure og ingeniør Lilian Cosciug fra kommunen Holosnita nord i Moldova som avlegger Vestlandet et besøk. Formålet med besøket er å se hvordan vi løser prosesser med vann og avløp her i Norge.

Holosnita kommune er en forholdsvis liten kommune med ca 800-1000 husstander. Kommunen ligger nord-øst i Moldova, mot grensen til Ukraina. Kun elven Dnistr skiller kommunen fra nabolandet i øst.

I Moldova er det fremdeles 26% av befolkningen som ikke har tilgang på rent og trygt drikkevann. Holosnitas innbyggere er blant disse. Kommunen har i en periode gjort undersøkelser, og jobber for å tilrettelegge for drikkevann og gode sanitære forhold for innbyggerne.

Hjelp Moldova ønsker i denne planleggingsprosessen å bidra til at Holosnita kommune finner gode løsninger på vann og avløp. Dette er grunnen til at organisasjonen har invitert representantene til Norge. I samarabeid med Alver kommune, vil gjestene få en bred innføring i forskjellige vann- og avløpssystemer.

Alver kommune har stilt seg svært positiv til å vise de moldovska gjestene hvilke løsninger kommunen har på vann og avløp. De har derfor laget et solid program, som går over 2 dager, med blant annet befaringer, praktiske arbeider og dataovervåking.

Våre gjester fra Moldova har aldri vært i Norge tidligere. Foruten faglig program, vil gjestene bli tatt med på sightseeing til Bergen, hvor blant annet Fløyen står på programmet.

I 2021 fikk Hjelp Moldova 2 ambulanser fra Universitetssykehuset i Stavanger. Disse ble kjørt til Moldova i november i fjor, og har snart gått i tjeneste i 1 år.
Den ene ambulansen ble overlevert til det ortopediske sykehuset i hovedstaden Chisinau. Hjelp Moldova har fått en statusrapport fra sykehuset på hvordan ambulansen har fungert dette året.

Stavanger-ambulansen benyttes ikke innen akutt tjenesten som utrykningskjøretøy til ulykker eller i kritiske situasjoner. Likevel er ambulansen på det ortopediske sykehuset i daglig bruk. Ambulansen benyttes til ulike typer pasienttransport i og rundt nærområdet til hovedstaden. Sykehuset er tildelt et transportområdet som de må forholde seg til. Skal pasienter fraktes utenfor tildelt område, så må det søkes, og det må foreligge en godkjenning fra helseministeriet.

Pasienter blir transportert tur-retur hjemmet og sykehuset for behandling. I de tilfeller der pasienter må diagnostiseres av spesialister, transporteres de til diagnoseseneret for CT, MR eller røntgen.
Av og til er det også behov for å transportere pasienter til et annet sykehus, som er spesialister på andre helseområder enn ortopedi.

Valentin Ciobanica jobber som ambulansesjåfør på det ortopediske sykehuset. Han forteller at pasientene elsker den norske ambulansen. Den er av ypperste kvalitet både når det gjelder komfort og innredning i sykekupèen. I tillegg er chassis og bilen generelt i en særklasse sammenliknet med de moldovske ambulansene, som er bygget på tyske minibusschassis og innredet i Tyrkia.  

Valentin kan fortelle at han en gang transporterte en pasient fra det ortopediske sykehuset til et annet sykehus i hovedstaden. Der ville de ansatte vite hvor ambulansen kom fra. Da de fikk høre at den kom fra Norge, fikk Valentin tilbud om å bytte den norske ambulansen i 2 nye moldovske ambulanser. Det ble ingen byttehandel, og Valentin er fremdeles stolt ambulansesjåfør for en tidligere norskregistrert ambulanse fra Stavanger.

Hjelp Moldovas synsprosjekt har strekt seg lengst ut i tid av alle våre prosjekter. Etter mange år med drift og utvikling, driftes senteret fra nå av uten driftstilskudd fra Hjelp Moldova.

Siden stiftelsen av synssenteret har Hjelp Moldova månedlig bidradd med midler til blant annet lønninger, husleie og daglige driftsutgifter. Utgifter til spesialbriller laget i Norge, samt synshjelpemidler er også dekket av organisasjonen.

Opp gjennom årene har innsatsen Hans Bjørn Bakketeig har lagt ned i prosjektet vært helt avgjørende. Hans kunnskaper og spisskompetanse som optiker, har vært suksessfaktoren som har resultert i at tusenvis av svaksynte moldovere har fått synshjelp. Han har også vært hovedpersonen bak opprettelsen av optometristudiet ved det medisinske universitetet i Chisinau.

I en årrekke er det blitt jobbet mot myndighetene i Moldova for å få anerkjent synssenteret som et offentlig tilbud innen øyehelse. Det er derfor gledelig at dette arbeidet nå har gitt resultater. Moldovske styresmakter anerkjenner synssenteret som medisinsk institusjon, og tar nå del i den økonomiske driften av senteret.

Hjelp Moldova kan i fremtiden bidra med økonomisk støtte til spesialbriller. Vi vil også kunne bidra med synshjelpemidler som doneres organisasjonen.

Synsprosjektet har vært et svært viktig prosjekt for øyehelsen i Moldova. Det bidro til å sette søkelys på viktigheten av godt syn for å kunne fungere i hverdagen. Det har også bidradd til at kompetansen innen øyehelse har økt betraktelig.

Hjelp Moldova vil fra nå av følge utviklingen innen øyehelse fra sidelinjen. Vi er sikre på at det arbeidet som er lagt ned frem til i dag vil utvikle seg i positiv retning i fremtiden.

Det er stor forskjell på livet i byen sammenliknet med livet på landsbygda i Moldova. I byene er det mulig å få seg arbeid, og dermed penger til det viktigste. På landsbygda derimot er det kummerlige levekår. Det er mangel på arbeidsplasser, og vanskelig å få endene til å møtes. Noen familier må få hjelp av naboer, venner og familie for å få mat på bordet hver dag.

På vår siste Moldovatur får vi komme på besøk til familien Catan. De bor i landsbyen Holosnita. De er fattige på gods og gull, men de er rike på antall barn.

Vi ankommer småbruket til familien Catan. Eiendommen er inngjerdet, og på innsiden står en liten hund og varsler vår ankomst. Den gir tydelig beskjed om at vi burde forholde oss i ro på utsiden, og vi adlyder. Det tar imidlertid ikke lange stunden før fruen i huset, Serafima, kommer i døren med en baby på armen. Hunden får streng beskjed om å holde fred. Porten blir åpnet på vidt gap, og vi blir ønsket varmt velkommen.

En smilende småbarnsmor tar i mot oss, og vi lurer på hvordan familien har det i hverdagen. Vi spør Serafima om hun har jobb, og hun bekrefter tilbake, at ja, det har hun. Hun er tydelig stolt. Vi vil gjerne vite hva hun jobber med, og Serafima svarer: "Jeg har 5 barn". Minstejenta på armen er bare 4 måneder, i dørsprekken skimter vi 3 nysjerrige smågutter, og nr 5 i søskenflokken er på skolen.

Å ta seg av 5 småbarn er en fulltidsjobb. Det forstår vi godt, men det gir ingen inntekt til familien. Mannen i huset har en strøjobb hos kommunen, og det gir noen sårt trengende kroner inn til husholdningsbudsjettet. En fulltidsjobb ville gitt ca 2-3 tusen norske kroner i lønn. En strøjobb gir betydelig mindre. Vi får også opplyst at det er 3 besteforeldre på gården, og de får en liten pensjon som gjør at storfamilien har noen ekstra midler til mat og drikke. Pensjonen i Moldova tilsvarer ca 1000 norske kroner i måneden.

Vi blir tatt med inn i huset for å hilse på de eldste i familien. I et soverom ligger mor til Serafima. Hun brakk foten for 2 måneder siden, og er fremdeles sengeliggende. I et annet rom ligger svigermor og svigerfar. Svigermoren har vært sengeliggende i flere år, og er pleietrengende. Svigerfar er blind, og trenger også hjelp. Ingen av besteforeldrene er i stand til å hjelpe til på gården. De er selv avhengig av hjelp. Serafima har 5 barn og 3 pleietrengende foreldre å ta seg av. Hun er stolt av jobben sin.

I bakgården står et par skur. I det ene er det en flokk med høner, og i det andre en drektig ku. Kua holder familien med melk, og nå skal hun tilføre familien økte matressurser i form av flere bidragsytere i fjøset. Hønene gir familien egg, og i tillegg er bestanden såpas stor at det blir noen egg til overs som kan selges på markedet. Hønene og kua fores med blant annet maiskolber. Hele bakgården er full av maisplanter om sommeren. Det gir mat til både mennesker og dyr. I tillegg dyrkes det i bakgården også andre grønnsaker og frukt til eget bruk.

Tiden kan skrus 100 år tilbake i tid. Slik lever familien Catan. Vann hentes i bøtter i brønnen. Vann til matlaging, vann til drikke, vann til avlinger og vann til husdyra. Jordbruksarbeid gjøres for hånd. Ingen traktor, ingen jordfreser, ingen jordbruksmaskiner, og heller ingen hest. Det kan bli utfordrende om helsen ikke er bra. Ikke alle har det. Rå muskelkraft og god helse er nøkkelen til at mat kommer på bordet.

Det er et puslespill å få pengene til å rekke til slik at familien har nok mat. Familien har ikke råd til å kjøpe brød. Det baker Serafima selv. Brød er noe av det billigste man kan spise, og det går mye brød hos familien Catan. Serafima kjøper inn mel i store sekker. Det er billigere enn å kjøpe i smått. Når det er 10 munner å mette i familien, så går det 1 sekk i uka. Vi ser et par nybakt brød stå til avkjøling. De er ikke EU-standard. To enorme brød som dekker dagsbehovet til hele storfamilien. Serafima baker megabrød hver dag.

En skulle tro at å leve under så vanskelige kår slik familien Catan gjør, fører til depresjoner, håpløshet og likegyldighet. I løpet av vår snarvisitt ser vi det stikk motsatte. En tydelig stolt Serafima som tar seg av familien sin. En ungeflokk som finner på barnestreker, lek og ablegøyer tross mangel på leker. En familie som håper og tror på en bedre framtid.

Det er slike levekår, som Catan-familien og flere med dem, lever under, som er en av grunnene til at Hjelp Moldova holder fram med å hjelpe vanskeligstilte i Moldova. I tiden framover konsentrerer organisasjonen seg om livet på landsbygda. Vi ønsker å bidra til bedre levekår, og en bedre hverdag for liten og stor. Hjelp Moldova har som familien Catan, også troen på at alle i Moldova skal få det bedre i framtiden.

Vi håper også du har troen på at Europas fattigste land skal få bedre levekår i framtiden. Ta gjerne kontakt med en i styret om du ønsker å bidra sammen med oss. Moldova trenger vår hjelp.