Årsmøtet i Hjelp Moldova 2022 valde Heidi Kleiven til ny leiar. Styret ser no slik ut:

Leiar: Heidi Kleiven
Nestleiar: Jarle Ådlandsvik
Kasserar: Sveinung Mo
Sekretær: Robert Davidsen
Styremedlem: Galina Gradinari

Varamedlemmer:
Vidar Fløysand
Oddmund Skår

Gratulerer med valet, og lukke til med arbeidet!

Heidi Kleiven og Valentin Ciobanica besøkte landsbyene Holosnita og Curesnita nord-øst i Moldova etter at de to ambulansebilene var overlevert til nye eiere i Chisinau. Besøket kom i stand etter anmodning fra den moldovske ambassaden i Stockholm. Med seg hadde de 40 familiepakker og godteposer til 150 barn. Dermed var også årets julegaveprosjekt i havn.

Holosnita og Curesnita ligger så tett at de har felles skole, men hver sin barnehage. Landsbyene ligger nært Soroca, også kjent som "sigøynernes hovudstad" grunnet stor minoritet av romfolk.

Det var rektor ved skolen i Holosnita som skrev brev til ambassaden i Stockholm med anmodning om humanitær hjelp. Hjelp Moldova har god kontakt med ambassaden som formidlet ønsket videre til oss. I løpet av høsten besluttet styret i Hjelp Moldova å besøke Curesnita og Holosnita for å se om hjelp til dette området kan bli et mulig fremtidig prosjekt.

Gleden var stor da Heidi og Valentin kom på besøk i slutten av november. Heidi forteller:

Befaring i landsbyene Holosnita og Curesnita nær byen Soroca den 26. november 2021.

Det tok 2 1⁄2 time å kjøre fra Chisinau. Veiene nordover var flotte med for det meste 2-3 felts motorvei. Kun den siste halvtimen var på enkel veistandard hvor det siste stykket var grusvei av god kvalitet. Vi kjørte ambulansen med Valentin som sjåfør og tolk. Ambulansen var fullpakket av 40 familiepakker og 150 godteposer til barna.

Ordfører for begge landsbyene møtte oss ved barnehagen i Curesnita. Det var 10 barn og 3 ansatte. Ute var det lekeområde med lekeapparat. Bygningen var utvendig vel ivaretatt vedlikeholdsmessig. Innvendig bar bygningen preg av alderen. Den hadde i sin tid fungert som skole før barna ble flyttet til skolen i Holosnita. Vinterstid var det utfordrende med varme, og de oppholdt seg stort sett i ett rom som de klarte å holde varmt gjennom hele dagen. Barnehagebarna hadde hver sin pult, og det ble også gitt undervisning til barna. Vi så lite leker inne i bygningen. Det ble utlevert godtepose til hvert barn, og konfekteske til betjeningen.

Neste stopp var rådhuset. Nesten alle 40 familiene som skulle motta familiepakke var til stede i rådhussalen. Heidi takket for at organisasjonen fikk komme, og fortalte at vi ikke hadde vært i Holosnita/Curesnita distriktet tidligere. Det ble gitt litt informasjon om arbeidet vårt, og vi hadde med oss en gave til hver familie. Samtlige reiste seg og applauderte og det kom et rungende "multumesc", som betyr takk, før vi gikk ut og tok fatt på utlevering av familiepakker.

Ordfører og et kommunestyremedlem hjalp til med å organisere transport av eskene som veide 10-15 kg. Innholdet var alt fra sukker, mel, havregryn og makaroni til skinkebokser, shampo og vaskepulver. Kaffe, te og kjeks av forskjellig slag var også i esken.

Det ble tid til å kommunisere med ordføreren og en kommunestyrerepresentant. Vi snakket om utfordringer, og hva de så for seg av mulige løsninger for å gi områdets befolkning bedre levekår. Det ble vist et stort kunnskapsnivå om hver og en beboer i området.

Gjennomsnittsalderen var høy. Ungdommen reiste fra området. Det manglet arbeidsplasser. Befolkningen overlevde av naturalhusholdning. Noen dyrket grønnsaker i så stor skala at de kunne selge varer på markedet. De fleste levde fra hånd til munn. Samholdet virket sterkt, og det virket som viljen og evnen til å bistå naboer var stor. Husene var av enkel standard slik vi er vant til å se bygningsmassen på landsbygda. Det manglet vann og avløp. Flere brønner stod strategisk til i bygdene der beboerne kunne hente vann. Elven Dnestr renner gjennom området.

Videre besøk i barnehagen i Holosnita med 28 barn. Bygninger og inventar så nyere ut enn i Curesnita. Barna fikk servert lunch hver dag. Ute var det lekeapparat, men inne så vi ikke leker. Barna var delt inn i avdelinger.

Siste befaring var på skolen i Holosnita med 111 elever i alderen 7-16 fordelt på 9 klassetrinn. Skolen var fra 1905. Utvendig var vedlikeholdet bra. Innvendig bar det preg av at det meste var fra opprinnelsen. Kjøkkenet med spiseplass var ikke stort større enn 10-12 kvm. To oppvaskkummer, en 4-platers komfyr og meget begrenset med benkeplass var det som skulle til for å gi ca 50 barn måltider hver dag. Barna måtte spise i puljer da det ikke var plass til så mange av gangen. 1.-4. klasse fikk mat på skolen. De eldste klassene måtte ha med matpakke.

Sanitære forhold var slik det må bli uten innlagt vann og avløp. Eget avlukke for jenter, gutter for seg, og betjeningen hadde sitt hull i betongen. Det var imidlertid reint og fint, og også sanitæranlegget var vedlikeholdt med maling. Hele skolen bar preg av godt renhold. Vi fikk servert lunch sammen med ordfører, kommunestyrerepresentant, rektor og lærere. Praten gikk livlig, og fingerspråket ble flittig benyttet. Vi forstod hverandre.

Det var skolens rektor som hadde forfattet brevet som ble sendt til ambassaden. At brevet endte i vår befaring, var en stor overraskelse og glede. Heidi presenterte Hjelp Moldova, og at vi i denne omgang var på befaring for å danne oss et bilde av området, behovet, menneskene og forholdene. Videre ble det formidlet at våre prosjekt er basert på samarbeid, ærlighet og gjensidig respekt og at vi må stole på hverandre.

Vi lovet å ta våre erfaringer med tilbake til Norge for en gjennomgang, men at det pr i dag ikke kunne loves noe. Det var det forståelse for. Tilbakemeldingen var at de hadde håp og ønsker, men at de forstod om ikke vi hadde mulighet til å hjelpe. De takket for at vi tok oss bryet å komme til området. Det var første gang de hadde hatt besøk av noen fra utlandet, og bare det var stort i seg selv.

Konklusjonen etter befaringen er at området har et styrende organ som ikke setter seg selv først, men som ivaretar innbyggerne, barn og voksen på en bra måte. Penger som mottas fra myndighetene virker det som blir benyttet fornuftig til vedlikehold av offentlige bygninger. Kommunestyret med ordfører i spissen, virker oppriktig engasjert i kommunens innbyggere. De er bekymret for fremtiden, ønsker å oppnå en bedre levestandard for alle i kommunen, og signaliserte at kommunen er forberedt på å samarbeide, samt i stand til å bidra med arbeidsinnsats om dagens befaring skulle resultere i bistand fra Hjelp Moldova.

Med det faktum at området har goder som kan resultere i arbeidsplasser, så kan hjelp til selvhjelp være et mulig prosjekt. Kostnadene vil som i mange prosjekter, bli betydelige, og organisasjonen er avhengig av å få solide sponsorer med på laget. Hvilken betydning avstanden fra hovedstaden har å bety for et evt prosjekt er uvisst. For ambassadens del har beliggenheten utenfor hovedstaden stor verdi. Om denne verdien vil gjøre seg gjeldende i kroner og øre ved en evt søknad om økonomisk støtte, er også uviss. En ting som er viss, og som var en av hovedhensiktene med befaringen, var at personene som vi eventuelt skal samarbeide med må være villige til å bidra selv og ikke forventer en evig pengestrøm fra Norge.

Ordføreren virket som en person godt plantet på jorda. Han så ut som en staut arbeidskar, og møtte oss ikke i hvitsnipp og slips. Han fortalte selv om vedlikeholdsarbeider han hadde utført på skoler og barnehager grunnet manglende økonomi. Han jobbet med å lage lekeplass for barna da vi møtte han. Han var også påpasselig med at familiekartongene kom fram til de personene som virkelig trengte det. Han var en stillfarende kar som snakket varmt om sine innbyggere.

Kommunestyrerepresentanten var en svært kunnskapsrik person. Han kjente til hver stein i kommunen. Han var løsningsorientert, og hadde tanker om muligheter for å forbedre levekårene til innbyggerne. Muligheter, begrensninger, kostnader og ideer virket det som han hadde studert. En realistisk person med mye kunnskap.

Behovet for hjelp er så absolutt til stede. Våre hjerter har et brennende ønske om å hjelpe. Tiden vil vise om Hjelp Moldova har mulighet til å hjelpe Curesnita og Holosnita. Det er mye som må undersøkes før vi vet svaret på det.

2021 12 12

Tekst: Heidi Kleiven og Kåre Ness

Foto: Heidi Kleiven og Valentin Ciobanika

O

Dei to ambulansane vekte glede ved overlevering til nye eigarar i Moldova. Bilane er no i teneste ved to sentrale institusjonar i den moldovske hovudstaden Chisinau: Det ortopediske sjukehuset og sjukehuset for smittsame sjukdommar.

Heidi Kleiven og Vidar Fløysand var sjåførar på den 3000 kilometer lange turen gjennom sju land. Turen vart unnagjort på ca tre dagar, noko som tilseier nær 1000 kilometer pr døger. Overleveringa gjekk også greitt, og berre to dagar etter at dei var framme hadde bilane moldovske kjenneteikn og var registrert på dei nye eigarane.

Begge sjukehusdirektørane var til stades ved overleveringa, og inviterte dei norske sjåførane på lunsj etterpå. Heidi takka for oppdraget og ønskte lukke til med dei nye vognene på vegne av Hjelp Moldova.

Takk til alle samarbeidspartnarar heime i Noreg:

Helse Stavanger
Bertel O Steen
Fjordline
Knarvik Senter
Lonevåg Senter

2021 12 06

Text: Kåre Ness
Foto: Hjelp Moldova

Det var god interesse for dei to ambulansane Hjelp Moldova viste fram i sentra på Knarvik og Lonevåg laurdag 13. november. I Knarvik syntes to-åringen Ymre det var stas å sitja i førarstolen.

(Foto: Heidi Kleiven)

På begge sentra var det ein jamn straum som stakk bortom for å sjå, spørja og støtta prosjektet ved å vippsa pengar, eller leggja setlar og myntar på bøssene. I kontantar kom det inn omlag 15 000 kroner. 

Hjelp Moldova har fått kjøpa dei to  bilane for 60 000 kr frå Helse Stavanger. Bilane er i god stand, og bør kunna gjera teneste i mange år for dei nye eigarane; to sjukehus i hovudstaden Chisinau i Moldova.

No gjeld det å få bilane av garde så snart som mogeleg. Etter planen er det avreise med Fjordline til Danmark førstkommande fredag, men det er avhengig av at dei nye vognkorta kjem Hjelp Moldova i hende innan den tid.

Takk til alle gode hjelparar!

God tur til alle sjåførane!

Tekst: Kåre Ness

Hjelp Moldova har fått overlevert to brukte ambulansebilar frå Helse Stavanger. Bilane kom til Bergen med Fjordline, og står inntil vidare i Knarvik.

Ambulansane vert å sjå på stand i Knarvik Senter fredag 12. og laurdag 13. november, samt Lonevåg Senter laurdag 13. Då vert det høve til å høyra meir om prosjektet, samt støtta det økonomisk.

Planen er å kjøra bilane til Moldova så snart alle formalitetar er klarerte.

-Vi må sjølsagt sjå an korona situasjonen i landa vi kjører gjennom, og ta omsyn til det, seier Heidi Kleiven som er nestleiar i Hjelp Moldova. Ho skal vera sjåfør på eine bilen.

Kvar bil skal ha to sjåførar. Turen til Moldova er på rundt 3000 kilometer og vil ta rundt fire dagar, pluss/minus alt etter trafikk og føre.

Begge bilane er av type Mercedes Sprinter, er i god stand, og ser fine ut. Bilane vert kontrollerte av Bertel O Steen før avreise.

Hjelp Moldova sender stor takk til:

Helse Stavanger
Bertel O Steen
Fjordline

Hjelp Moldova har fått lovnad om å overta to brukte ambulansebilar frå Helse Stavanger. Bilane er av type Mercedes Sprinter 319 og skal etter planen kjørast til Moldova i løpet av hausten 2021.

Illustrasjonsbilde henta frå Finn.no

Bilane var nye i 2014 og 2015 og har kjørt mellom 250 000 km og 300 000 km. Begge er moderne ambulansebilar med Euro 6 diesel-motor.

Bilane må kontrollerast og få naudsynt service før dei legg ut på den 3000 km lange turen til Moldova. Vi kjem tilbake med meir informasjon når bilane er overtekne, og vi kjem til å be om hjelp og støtte til å finansiera kostnadane som følgjer med.

Seks moldovske born og ungdommar, alle pasientar ved Synssenteret i Chisinau, fekk nyleg overlevert spesiallaga briller frå Norge.

Ved hjelp av brillene fekk dei nokre av dei unge pasientane auka synsprosenten frå ca 5% til 50%, andre frå 6% til 60%.

Verknaden er som å få synet i gåve. Dermed vert livet mykje enklare på alle område; i heimen, på skulen og i fritida.

-Det er ei stor oppleving å sjå kor glade dei vert, ikkje berre borna, men også foreldra. Dette gir dei tru på ei betre liv. Vi er svært takknemlege for hjelpa frå Norge, seier Tatiana Ghidirimshi som er leiar for Synsenteret.

I slutten av september fekk senteret besøk av Dan Percuin, som er leiar av komiteen for sosiale saker, helse og familie i det moldovske parlamentet.

-Vi er glade for å sjå at moldovske styresmakter ser kor viktig arbeidet for dei synshemma er, seier Tatiana i ein kommentar til visitten.

 Desse fekk briller:

1. Ilie (5) frå Florești, Alexeevca

2. Dmitrii (12) frå Glodeni, Danu

3. Andrian (16) frå Drochia, Hasnasenii Mari

4. Octavian (12) frå Edineț, Hancauti

5. Gabriela (16) frå Criuleni, Hirtopul Mare

6. Bogdan (6) frå Chișinău. 

Tatiana Gavrilluc er tilsett som optikar ved Synssenteret i Chisinau. Tatiana er mellom dei første kandidatane som har fullført optikarutdanning i Moldova.

No har ho bachelorgrad i faget etter tre års studier ved det Medisinske Universitetet. Tatiana har hatt praksisplass ved Synssenteret med dr Tatiana Ghidirimshi som vegleiar.

-Eg gleder meg til å halda fram i fast stilling. Erfaringane eg fekk gjennom praksisplassen her var viktige både for studiet og som praktisk erfaring. No ser eg fram til å utvikla meg vidare slik at eg kan gjera ein god jobb i arbeidet med og for dei synshemma.

Hjelp Moldova gratulerer med ny jobb, og ønskjer henne og kollegaene lukke til!

Etter årsmøtet i Hjelp Moldova er styret sett saman slik:

Leiar: Jarle Ådlandsvik

Nestleiar: Heidi Kleiven
Kasserar: Sveinung Mo
Styremedlem: Nils Fredrik Nilsen
Styremedlem: Galina Gradinari

Varamedlem: Marit Hundvin
Varamedlem: Vidar Fløysand