Fest, glede og framtidsvon! Torsdag 12. mars 2015 var det snorklipping for tilbygget i Barnehage nr 74 i Chisinau. Dagen skriv seg inn som kanskje den viktigaste i barnehagens historie. . Bildet: Vesle Valeriu svingar seg i dansen .

Snorklipping: Hans Bjørn fekk den store æra å klippa det raude bandet saman med Andrei Grosu, opplæringsleiar i bydelen Riscani der barnehagen ligg.

Opning på tradisjonell moldovsk vis: Ein eksplosjon i eleganse, fart og glede. Festkledde born og festkledde lærarar. Fargerike nasjonaldrakter. Brød og salt til velkomst. God mat og god drikke. Festbordet ein pryd for auga og ein fryd for ganen. Mange talar, lange talar. Om vennskap og samarbeid.

 Soldansen. Song og dans til vårsol, lys og varme.

Borna i nr 74 har ulike handicap i fysisk og/eller psykisk lei. Ønsket om å gje best mogeleg trening og utvikling var heile tida drivkrafta for å reisa tilbygget. No er draumen gått i oppfylling. To fargerike rom kvart på 30 kvadratmeter fylde med kreativitet; musikk, dans, leik og moro, men og beinhardt arbeid. Alt i målretta pedagogisk samanheng som stimulerer til vekst og verdig liv for desse små som veks opp i ei vanskeleg verd. Det var ikkje eit turt auga i festlyden då borna til slutt delte brød med gjestane og framførte den gamle songen ”Hulubul Pacii”: Om mor som sit einsam heime. Mor som lengtar etter borna sine. Borna som er langt, langt heimefrå. Mor bakar. Smular fell på golvet. Duene plukkar opp. Duene flyg ut i verda den vide. FSyng om mor sin lengt: Kom heim, borna mine, kom heim! La oss vera saman. Heime er trygt og godt. Under finn du lenke til songen på You Tube:  

Sterk framføring:  -Noko av det mest rørande vi har upplevt nokon gong.

Tid for tale, tid for takk: Styrar Liuba har teke vare på lista over dei første norske gjevarane.  Året var 2001. Ho viser fram dokumentet. Evig takksemd til kvar enkelt, og særleg Spelhaugen Dagsenter i Fyllingsdalen og basarane der som kvart år i mange år gav mange pengar. Første pengegåve var på 2.500 USD i 2001. Som manna frå himmelen: Nye bad, nye toilett, nye golv.

 Diplomar til Hjelp Moldova; til Åse og Hans Bjørn og Kåre som var til stades. Særleg takk til alle skuleelvane på Os, i Bergen og Bamble. Deira solidaritetsarbeid, deira pengar og deira vilje sikra ferdigstillinga.

Styrar Liuba sa: -At ukjende menneske i eit land så uendeleg langt borte ville hjelpa oss, var vanskeleg å fatta. Men vi skjønte at dei ville vel. Det inspirerte og inspirerer oss. Det gav oss styrke, vilje og pågangsmot. Tidene var tøffe den gongen, svært tøffe. Kommunen ville stenga nr 74 og spreia borna. Men det ville ikkje vi! Saman makta vi hindra katastrofen. Då Hjelp Moldova kom til nr 74 første gong i 2001 var barnehagen ille ute. Kostøret pr barn var tre lei; ei krone og femti øre. Jamgodt med ingen ting. Første innkjøp var naudhjelp i form av vitaminer; frukt, grønnsaker og juice. Golv, bad, toilett og sanitærrom var i sørgjeleg forfatning. Pengane frå Spelhaugen gjekk etter kvart til renovering av sanitærromma; eitt etter eitt. No er barnehagen i god stand.

Heile festflokken: Representantar for born , tilsette og foreldre. Representantar frå lokalt bydelsstyre og administrasjon i Chisinau by pluss Ion Crianga Universitetet. Representantar frå Hjelp Moldova og samarbeidsparnarar. Norske deltakarar var Åse Hundvin, Hans Bjørn Bakketeig og Kåre Ness i Hjelp Moldova-styret. Åse sin kollega Gunhild Jetmundsen deltok også, saman med Marit Evjemo og Inger Wiig. Dei to siste arbeider for NORLAM ( Norwegian Mission of Rule of Law Advisers to Moldova) i Chisianu.

 Samarbeidet med byggmeister og entreprenør Iuri (i miden) har gått svært bra. Galina Gradinari har koordinert arbeidet for Hjelp Moldova.

Ved inngangsdøra har sposorane fått eige skilt.

Møte med læremeister: Nicolae Andronati er professor i psykologi ved Ion Creanga Universitetet i Chisinau. Han gledde seg over invitasjonen til opninga. Professoren var læremeister og inspirator for leiarane i Nr 74, Liuba og Stela, den tida dei var studentar ved Ion Creanga. Til venstre står Maria Povororniuc, ansvarleg for spesialskular/institusjonar i Chisinau. Ho var mellom dei første studentane til Andronati på 1970-talet, og også med på opninga.

 

Moldova er kjent for sitt gode kjøkken. Alle rettane er laga på kantina i barnehagen. Så nydeleg at det går nesten ikke an (å øydeleggja). Dei små glasa i venstre bildekant er til barnehagekonjakk. Moldova er på mange måtar ulikt Norge.

Sagt på festen:

 Styrar Liuba: -Vi var beskjedne og ba aldri om noko. Det var dei som spurde: Kva trengst?  Alle nordmenn er til alle tider æresgjestar hjå oss!   Hans Bjørn: Ei formidabel oppleving å møta borna i dag. Det sette sterke kjensler i sving. Desse borna fortener det beste.   Andrei Grosu, opplæringssjef i bydelen Riscani: Ei kjensleprega oppleving. Vi er takksame! Vi er svært imponerte over av det er heilt vanlege folk, elevar, ungdommar, familiar og einskildpersonar som engasjerer seg. De må formidla stor takk tilbake til dei alle.   Ana Rotaru, mor: Eg veit ikkje korleis vi med våre handicappa born skulle klart oss utan dykk. No kan borna våre få ein god start i livet.   Fru Rusu, Barnehageansvarleg i Chisinau by: Eg er glad dei greidde overtyda oss om at Nr 74 hadde livets rett! Eg beundrar Norge og nordmenn. Eg ønskjer å verta medlem i Hjelp Moldova!   Maria Povororniuc, ansvarleg for spesialskular/institusjonar i Chisinau: Det er ein forbrytelse når eit samfunn ikkje kan ta seg av born med funksjonshemming. Takk for arbeidet Hjelp Moldova gjer for svaksynte og i nr 74! . Tekst og foto: Kåre Ness, UtanriksKÅREspondent i Moldova, rørt til tårer - igjen!